Kjempers fødeland

Kristofer Hivjus suksess i USA lover godt for andre norske skuespillere som vil gå samme vei.

Kristofer Hivju har grunn til å smile i det røde skjegget. Selveste Hollywood har funnet ut at den norske skuespillerens røslige skikkelse og uttrykksfulle nærvær, som i en årrekke har vært å finne på scenen på Trøndelag Teater, er noe de kan anvende. Hivju er nå hyret inn både til Will Smith-filmen «After Earth» og til rollen som Tormund Giantsbane i den populære tv-serien «Game of Thrones». Andre norske skuespillere bør følge med og notere. Det er flere grunner til at Hollywood skuer mot Skandinavia.

Den første er fascinasjonen for det nordiske som er overalt i populærkulturen om dagen. Nordisk krim slår an internasjonalt i bok- og tv-serie-form. En vag saksisk-skandinavisk middelalder har inspirert kulturen til folkene i nord slik den skildres i «Game of Thrones». Christ Hemsworth ble stjerne som norrøn tordengud i superheltinnpakning i «Thor». Alexander Skarsgaard, sønn av Stellan, skaper ukentlig kollektiv eggløsning blant de kvinnelige tilhengerne av suksesserien «True Blood», der han spiller en machiavellisk vampyr som har en menneskelig fortid som vikingprins og som går under det geografisk usubtile navnet Eric Northman. De andre skandinaviske skuespillerne som ble vurdert for rollen, deriblant flere norske, må tilgis en ørliten gremmelse over muligheten som glapp. Men det kan hende det kommer flere.

Den tårnende Hivju, som alltid har utøvd sitt yrke med en viss voldsomhet, ser ut som en troverdig, nei, sannsynlig øksesvinger, en kjempers banemann. Han går rett inn i en slags vag forestilling om det vikingaktige som i 2012 åpenbart er etterspurt.

Den andre grunnen er at filmbransjen stadig trenger nye fjes. I november 2010 skrev Los Angeles Times om at agenter og studiosjefer hadde begynt å tenke på Skandinavia som den neste talentfrontieren, etter at «vinduene hadde lukket seg» mot Storbritannia og Australia. Skandinaviske skuespillere var kjent for sine gode engelskkunnskaper, og suksessen til Stieg Larssons Millennium-romaner hadde skapt ny interesse for regionen. Så langt er det imidlertid først og fremst svensker og dansker som har nytt godt av den sveipende lyskasteren over de nordiske landene.

Den tredje grunnen til at nordiske skuespillere er attraktive er at de gir filmskaperne stor fleksibilitet. Sett med amerikanske øyne er de eksotiske, men ikke urovekkende. De kan benyttes som helter eller skurker uten filmen kan bli beskyldt for å stereotypisere — noe som fort skjer om skuespillere av afrikansk, arabisk eller endog latinamerikansk avstamning fyller skurkerollene. Det knytter seg lite frykt eller fordommer til vikingenes ætlinger. Danskene Mads Mikkelsen og Jesper Christensen og svenskene Stellan Skarsgaard og Michael Nyqvist har alle spilt badguys i nylige Hollywood-blockbustere.

Slik har det ikke alltid vært. I boken «Nordic Exposures: Scandinavian Identities in Classical Hollywood Cinema» beskriver Arne Lunde hvordan «den dumme svensken» var en stereotypisk komedieskikkelse i filmens tidlige år. Karl Dane var en stumfilmstjerne som mistet jobben da lydfilmen kom på grunn av sin danske aksent, og som til sist tok sitt eget liv. Før vi går av skaftet av begeistring for Hivjus «Game of Thrones»-rolle, eller mens vi gjør det, er det verd å huske på at Tormund-rollen er liten og ikke garanterer noe gjennombrudd i et av verdens mest febrilske arbeidsmarkeder.

Men det er all grunn til å berømme Hivju for at han har klart å gjøre inntrykk på blaserte amerikanske regissører — og minne hans norske kollegaer på at de lever i en tid der det slett ikke er sikkert at å snakke engelsk med et snev av Heyerdahl-brytning er noen ulempe.

Hentet fra: dagbladet.no
Alv Dahl

Gullsmugling koblet til multisvindel

Et nettverk av personer har solgt minst 100 kilo gullbarrer til norske firmaer. Nå er dette nettverket under etterforskning for svindel med utleie av betalingsterminaler. 

Saken startet da to menn ble tatt på fersken med 21 kilo gull på Ski i slutten av mai. I noen leide postbokser hos et firma i Pløens gate i Oslo sentrum stopper sporene mot 49-åringen som ifølge en av de impliserte skal ha organisert storsalget av 100 gull i Norge.
Den samme 49-åringens firma har drevet med utleie av betalingsterminaler for kort. Firmaet er knyttet til to av de andre siktede i nettverket.  Nå har det kommet en haug med anmeldelser mot 49-åringen selskap for juks med pengeoverføringer.

Anmeldt og henlagt

Øystein Helgesen i gitarbutikken Guitar Heaven på Bekkestua i Bærum anmeldte selskapet allerede i begynnelsen av juni. Han hadde leid betalingsterminal av selskapet, men pengene som kom inn, forsvant.
- Jeg har til gode nærmere en halv million kroner. Utrolig at politiet greide å henlegge denne saken, sier Helgesen.
Etter at Helgesen uttalte seg om saken i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv har han fått en strøm av telefoner fra andre kunder av det samme utleiefirmaet. Helgesen sier det er kommet minst 15 varsler om svindel. En av dem er Peder Staggestad i Linge Gartneri på Sunnmøre.
- Jeg har tapt 130 000 kroner, men nå er saken politianmeldt. Synd at dette kunne vært stoppet for lengst, sier Staggestad.

Surr i politiet

Da Helgesen politianmeldte sin sak i begynnelse av juni til en avdeling i politiet som henla saken av kapasitetshensyn, var en annen avdeling i Oslo-politiet godt i gang med etterforskningen av det samme nettverket fra slutten av mai.
Finans- og miljøseksjonen ved Oslo politidistrikt har etterforsket saken om gullsmugling og tollsvindel, men de som henla anmeldelse for svindel med betalingsautomater var neppe klar over dette.
Aftenposten har ikke lykkes i få tak i noen i politiet som kan forklare hvorfor saken ble henlagt.

Nets orientert

De forretningsdrivende er oppgitt over at Sparebank 1 og Nets (tidl. Bankenes betalingssentral) ikke stoppet virksomheten hos utleieren av betalingsterminalene da de ble varslet.
- Vi hørte om problemene i begynnelsen av juni, og stengte terminalene som var berørt. 12. juli politianmeldte vi selskapet, sier pressetalsmann Søren Winge i Nets.
Pressetalskvinne Sissel Grieg Viig i Sparebank 1 Gruppen sier at det anmeldte selskapet kun hadde konti hos dem.
- Etter at vi fikk vite at kundene ikke fikk pengene sine, ble saken anmeldt til Økokrim, sier Grieg Viik.

Multikriminalitet

Mye tyder på at dette nettverket bedriver omfattende multikriminalitet, men det er usikkert om de som står i ledelsen for disse selskapene i Norge er små brikker i et større kriminelt nettverk.
Norsk politi jakter på bakmenn til gullsmuglingen i et internasjonalt organisert nettverk av gullsmuglere. Saken er også koblet til mulig momssvindel og hvitvasking av penger, og har forgreininger til Finland og flere andre land i Europa. Tollmyndighetene i Finland sier de ikke kan uttale seg om gullsaken nå. Norsk politi saumfarer nå norske mottagere av gull etter at to menn ble tatt på fersken for gullsmugling.

100 kilo gull

De to som ble pågrepet for gullsmugling  i slutten av mai, en far (58) og hans sønn (38), fikk for tre uker siden fire nye ukers varetekt med brev og besøksforbud. Etter det Aftenposten kjenner til var siktelsen da utvidet til å gjelde smugling av 41 kilo gull. Siktelsen mot de to kan vissnok bli ytterligere utvidet, og det skal være en av begrunnelsene for fortsatt fengsling. Likevel ble de to løslatt for en uke siden, men siktelsen er opprettholdt.
Aftenposten har tidligere skrevet at dette nettverket har solgt 80 kilo gullbarrer til norske firmaer. Etter nærmere undersøkelser har vi fått bekreftet at de har solgt 100 kilo, men tallet kan være høyere.

Ransaking

Formelt sett er det selskapet til en 47 år gammel nordmann som står bak salg av 80 av de 100 kiloene med gullbarrer i Norge. Han er siktet for grov momssvindel, og det har vært foretatt ransaking av hans kontorer på Karl Johans gate. Grunnlaget for siktelsen er manglende innbetaling av moms på 7,1 millioner kroner etter handel med gull i år.
– Det hele skyldes en punchefeil hos regnskapsføreren for 1.termin i år, forklarer 47-åringens advokat, Morten Grønvigh.

"Sleeping partner"

Grønvigh forklarer at hans klient har vært uheldig, og at hans virksomhet i Norge har vært å opprette hylleselskaper for senere salg.
– Han fikk være med på gullhandelen sammen med en forretningsforbindelse i Norge, sier Grønvigh.
Denne forretningsforbindelsen er den 49 år gammel svensken med flere selskaper i Norge. Fem av selskapene har bare en postboksadresse til et firma som leier ut slike bokser. "Mail Boxes Etc." i Pløens gate 4 ved Youngstorget i Oslo. Et av selskapene har solgt 20 kilo gull i Norge. Et annet er anmeldt for svindel med betalingsautomater.
Det har ikke lyktes Aftenposten å få tak i denne mannen.

Løslatt etter lukket fengsling

Politiadvokat Ole Rasmus Knudsen ved Finans- og miljøseksjonen i Oslo politidistrikt la fullstendig lokk på saken da 58-åringen og han sønn ble fremstilt for ny varetektsfengsling for fire uker siden. Aktor ba om lukkede dører, og fikk det. Også fengslingskjennelsen ble forbudt å gjengi offentlig. Likevel ble altså de to som er siktet for gullsmugling av 41 kilo gull løslatt etter tre uker.
En av grunnene skal være at flere involverte personer ikke er pågrepet. Likevel forsikrer Knudsen nå at de har kontroll på saken.
– Vi har kontroll på de personer vi mener er involvert, sa Knudsen til Aftenposten.
Han vil ikke gi opplysninger om nye siktelser og pågripelser. Også advokatene til de fengslede er pålagt munnkurv. Begge to siktede erkjenner overlevering av gull, men benekter smugling.

Hentet fra: aftenposten.no
Alv Dahl

Til hvilken pris?

Hvis det å bli mer norsk betyr å være mindre seg selv, er prisen for høy.

Overskriften skulle kanskje sjokkere: Oslo-ungdommer med innvandrerbakgrunn føler seg ikke norske, selv ikke de som er født i Norge. NOVA-undersøkelsen forteller om betydningen av å ha en utenlandsk bakgrunn: det sitter i. Det er ikke funnet som er slående, men undertonen om at noe har sviktet og at målet med integrering er at alle skal bli like. For mange med flerkulturell bakgrunn er målet nemlig ikke å bli helbarket nordmenn, men å bevare en identitet som ikke bare rommer det norske, men noe mer.

Hvor hører jeg hjemme?

Jeg har brukt en betydelig del av de siste 12 årene på å finne ut hvor jeg hører hjemme. Svaret burde være opplagt: jeg er jo født og oppvokst i Norge.
Faren min kommer fra Bygde-Norge, moren min er som meg født av et såkalt flerkulturelt ekteskap og er halvt sveitsisk og halvt iraksk. Jeg har alltid vært tiltrukket av internasjonale miljøer og har tilbrakt mange år i utlendighet - studier i USA og Syria og arbeid i Sør-Øst-Asia og Karibia.
For åtte måneder siden fikk jeg hjemlengsel, flyttet hjem til Norge og ble møtt med et uventet spørsmål: «Har du tenkt å bli norsk nå?» Hva ellers skulle jeg være? Men når jeg tenker meg om, stopper ikke svaret med en bekreftelse. Ja, jeg er norsk - det vil si - jeg har mye av det typisk norske i meg: Grunnverdier om rettferdighet og likeverd, bena noenlunde godt plantet på jorden.
Men jeg vil ikke bare kalle meg norsk. Identiteten rommer deler av andre kulturer som jeg er født med og har lært å kjenne fra innsiden. Fremfor å føle meg mindre norsk, vil jeg heller si at jeg er mer av noe annet. For det er ikke noe «mindre» å kunne flere kulturer og språk og befinne seg på innsiden av ulike virkeligheter.
NOVA-undersøkelsen setter likevel søkelyset på noe viktig. Selv om målet med integrering ikke bør være å utviske forskjeller, må ikke opplevelsen av å være annerledes utfordre følelsen av å være verdsatt.
Opplevelser i barne- og ungdomsårene kan særlig sette spor. Jeg husker da jeg begynte i tredje klasse på en norsk skole og gruet meg til å ta frem matpakken. Den besto ikke av knekkebrød med brunost eller Nugatti, men en hel tomat og ris eller vinblader. Jeg ville helst gjemme maten min kjære mor hadde forberedt med omhu. Skolen er et godt sted å begynne, og vise at det som er annerledes ikke må undertrykkes, men fortjener å dyrkes på samme måte som norskheten.

Ikke prøv for hardt!

Når noen av mine venner med utenlandsk opprinnelse nå prøver å finne frem i det norske landskapet og forsøker å bli mer norske, er mitt råd: ikke prøv for hardt. Nå snakker jeg ikke om selvfølgeligheter som det å lære norsk for å kunne delta fullt ut i samfunnet, men om kulturelle kjennetegn. Å ha en utenlandsk bakgrunn varer livet ut og skaper en sammensatt og til tider kompleks identitet. Men det er ikke noe galt med det. Det gale ville være å se det som noe som hemmer eller må begrenses. Hvis det å bli mer norsk betyr å være mindre seg selv, er prisen for høy.
Jeg vil heller si: ja takk, begge deler. Vi kan berikes uendelig av det unike andre har og er.

Hentet fra: aftenposten.no
Alv Dahl

Full forvirring om Springsteen-konsert

(VG Nett) Ifølge TV 2 bekrefter politiet at Bruce Springsteen skal holde en overraskelseskonsert under 22. juli-markeringen.

- Den siste informasjonen på når dette ble bekreftet, vet jeg ikke. Det er NRK som sitter på dette. Vi har ikke fått bekreftet at det er skrevet en skriftlig kontrakt, men det er muntlig bekreftet at han skal opptre, sier Erling Olstad i Oslo-politiet til TV 2s nettsider.

Olstad føler seg ikke riktig gjengitt i TV 2s sak.

- Jeg har hverken bekreftet eller avkreftet at Bruce Springsteen kommer. Det har vært muntlige sonderinger rundt en eventuell deltagelse, men jeg henviser til NRK, sier Olstad til VG.

Venter 100.000

Springsteen eller ikke. Olstad opplyser at politiet har lagt opp til å håndtere store folkemengder under markeringen som Regjeringen har invitert til på Rådhusplassen førstkommende søndag.

- Vi håper publikum ikke bruker bil til sentrum, men tar i bruk kollektivtransport. Det kan komme opp mot 100.000 mennesker, fortsetter Olstad i Oslo-politiet.

NRK kan heller ikke bekrefte Springsteens opptreden.

- Det er foreløpig et helt imaginært besøk. Vi har ikke fått noen bekreftelse på at han skal opptre, og det er foreløpig ikke noe nytt i denne saken. Bekreftelsen kan komme så sent som på søndag, sier kommunikasjonsdirektør i NRK, Tommy Hansen til VG.

Forberedt

NRK-direktøren er likevel forberedt dersom «The Boss» ønsker å opptre.

- Vi har tatt høyde for at ti andre artister skal komme på scenen, så vi har både scene, lyd og lys, strøm, varme og vann. Vi er forberedt meste, sier han.

- Vi er først og fremst opptatt av at dette skal bli en verdig og fin konsert. Det er ingen grunn til å bli hjemme, men kom til byen og vær med i felleskapet, og vær sammen på rådhusplassen. Det blir veldig gode forhold med storskjerm og god lyd. Det blir en veldig fin konsert, fortsetter Hansen.

- 100 prosent sikkert

TV 2 var tirsdag i kontakt med en kilde som var sikker på at «The Boss» kommer til å opptre under markeringen.

- Det er ett hundre prosent sikkert at han spiller på Rådhusplassen, opplyser kilden.

Opprinnelig skal planen ha vært at Springsteen skulle spille på Utøya på AUFs private markering.

- En fyr som bryr seg

Musikkekspert Thomas Talseth i VG er ikke overrasket over nyheten.

- Dette er på ingen måte overraskende, det har ligget i kortene helt siden det ble klart at Springsteen ville befinne seg i Norge 22. juli på en dag hvor han har spillefri, sier han.

Han regner med at konserten ikke vil bli noen form for egenpromotering.

- Han er jo en sann norgesvenn og en fyr som bryr seg, og er en av få rockestjerner fra den internasjonale toppligaen som kan delta på denne minnekonserten uten at det gir for sterk bismak av egenpromotering. Jeg vil tro han velger materiale å fremføre med nennsom hånd, sier han.

Hentet fra:  vg.no

Alv Dahl

American festival - den eneste dagen med trafikkork på Vanse

Tettstedet Vanse, på sørlandets Lista, er vennskapsby med Brooklyn i New York. Hvert år feirer de båndene til USA i en firedagers lang festival.

I den siste helgen i juni er det høytid på Lista. American Festival er i gang og tettstedet Vanse koker. Her kreves det to flaggstenger, én for det norske flagget og én for det amerikanske.
- Det er den eneste gangen i året det er trafikkork i Vanse, sier Finn Andersen som er Vice President i American festival committee. Til og med titlene er amerikanske.

Vennkapsby med Brooklyn

Vanse ligger aller lengst sør i Norge, på Lista-halvøyen. Det har kun noen tusen innbyggere og man kjører gjennom sentrum på under 30 sekund.
Likevel har tettstedet et offisielt vennskap med Brooklyn i New York. I parken i Vanse er det til og med plantet et tre som er gitt av Brooklyn.

- Det er kun Irland som har en større del av befolkningen som har emigrert til USA, sier USAs ambassadør til Norge, Barry B. White.
Ambassadøren er en naturlig gjest på festivalen og deltar som dommer i både cupcake-konkurranse og misse-konkurranse.
Finn Andersen forklarer at Lista-området var det distriktet som hadde mest utvandring til USA på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg var det mye utvandring like etter krigen da det var lite arbeid å få i området.
- En stor del av utvandrerne fra Lista-området bosatte seg i Brooklyn, og American Festival forsøker å ta vare på båndene mellom Brooklyn og Lista, sier Andersen.

Misse-kåring

Festivalen har alt man kan forestille seg å finne på en festival i utkantnorge. Amerikanske veteranbiler, Elvis-imitator, tivoli, sukkerspinn, flagg, street dance og eldredans. Også misse-kåring. Med kun to påmeldte.
- Hva ville du gjort hvis du var Gud for en dag, spør misse-generalen i konkurransen.
- Jeg ville satt frem et smil og gledet andre. Også ville jeg ha gjort at alle som sultet fikk mat, svarer Yvonne Tønnessen.
Kanskje var det akkurat det svaret som tippet kåringen i hennes favør.

Fly-in movie

På fredagen arrangeres det selvfølgelig også drive-in kino, men dette året har de tatt det helt ut og invitert lokale flyentusiaster.

Arrangør Hans-Egill Berven forteller stolt at det er Norges og muligens Europas første fly-in movie og at det kun har skjedd en gang før i Colorado i 1948.
Berven forteller at fascinasjonen for USA ikke handler om politikk, økonomi eller new liberalism, men heller den amerikanske kulturen.
- Det er en enormt rik kultur som vi har fått lov til å ta del i, sier Berven og forklarer at det er helt naturlig at det arrangeres American Festival i Vanse.
- Folk her heter Gary og Johnny, og masse rare amerikanske navn, så det er en del av vår av vår identitet på alle måter, sier Berven.

Fra Elvis-konsert i 1973 til Lista Amcar Club

For presidenten i Lista Amcar Club, Jan Jørgensen, er festivalen et av årets høydepunkt.
- Jeg har amerikansk bil, amerikansk båt, amerikansk hus, amerikansk kone og jeg lever amerikansk, forteller han mens vi cruiser avgårde i den ene av hans enorme amerikanske biler. Senere på dagen skal han være sjåfør for USAs ambassadør.
Jørgensen har en hel rad av cowboy-støvler i gangen til huset, og en skinnjakke med “USA” og en stor ørn brodert på ryggen. Før fotografen skal ta portrettbilde skifter han fra caps til cowboy-hatt.
- Jeg er veldig glad i å leve i nostalgien - i denne viktige epoken for manges liv, sier Jørgensen.

Han fikk et forhold til USA allerede som treåring da fetteren og tanten kom fra USA med den første bamsen han kan huske. “Boppen”, heter den og ligner på en karakter i Toy Story.
Bestefaren til Jørgensen var i USA i 20 år før han kom hjem for å slå seg til ro som 42-åring. Faren reiste ut i 1955, og selv reiste han bort da han var ferdig i militæret på syttitallet.
Da han vokste opp pleide han å erte faren med at det eneste faren kunne av gangetabellen var 7-gangen siden dollaren lå stabilt på 7.
Fascinasjonen for USA hadde kanskje sitt høydepunkt da han var på Elvis-konsert i USA i 1973.
Presidenten i New York Elvis fanclub hadde ordnet billetter på første rad i et forsøk på å tilnærme seg Jørgensens søster. Like før konserten ble han tilbudt 180 dollar, nesten to ukeslønner, for å sitte fire rader lenger bak.
- Du må gjøre hva du vil, men jeg blir her, sa Jørgensen til fanclub-presidenten.
- Det var en fantastisk opplevelse.
Over gressplenen fra huset har Jørgensen samlet alle USA-minnene i det han har døpt “Furtebua”.
- Her sitter jeg ofte med kamerater og snakker om fremtidige turer.
Snart skal han ut på sin tur nr 40.


Hentet fra:  aftenposten.no

Alv Dahl

Minst tolv døde da ferge sank

250 personer og 31 barn skal være om bord. 

En ferge med minst 250 personer sank utenfor Zanzibar ved Tanzania onsdag.

En redningsaksjon er satt i gang av marinen og politiet, skriver BBC. Fergen ligger med bunnen opp.
- Tolv døde og ti overlevende har blitt funnet så langt. Redningsoperasjonen fortsetter i dårlig vær, sier Mwinyihaji Makame, en talsmann fra presidentkontoret, ifølge AFP.

Fergen forlot byen Dar er Salaam tidligere i dag. Marinen opplyser at fartøyet, MV Skagit, kom i problemer på grunn av sterk vind.

Fergen forlot Dar es Saalam onsdag klokken 12 lokal tid, 10 norsk tid, og skulle til øya Zanzibar. Turen til øya tar normalt to timer.

Det skal være 31 barn om bord på fartøyet.

Hentet fra:  nettavisen.no

Alv Dahl

Hevder Springsteen er bekreftet til 22. juli-konserten

(Dagbladet): Søndag 22. juli arrangeres det nasjonal minnekonsert på Rådhusplassen. Konserten avholdes i forbindelse med at ett år er gått siden terroraksjonen mot Regjeringskvartalet og Utøya.

I flere måneder er det blitt spekulert i om Bruce Springsteen skal være en del av programmet. «The Boss» har nemlig konsert i Oslo den 21. juli og i Bergen den 23. juli.

- Stemmer ikke

I dag melder TV2 at politiets innsatsleder Erling Olstad kan bekrefte at Springsteen skal gjeste Rådhusplassen.

- Vi har ikke fått bekreftet at det er skrevet en skriftlig kontrakt, men det er muntlig bekreftet at han skal opptre, sier Olstad til tv2.no.

Til Dagbladet sier Olstad at dette ikke stemmer.

- Journalisten spurte meg om det var bekreftet. Jeg fortalte dem at spørsmålet må rettes til NRK, da det er de som har regien på dette. Jeg har ikke bekreftet noe som helst.

Avkrefter

Kommunikasjonsdirektør i NRK, Tommy Hansen, avviser også bekreftelsen.

- Stemmer det at politiet har bekreftet opptredenen?

- Nei, tvert imot. Jeg kan avkrefte at det har kommet noen bekreftelse på at Bruce Springsteen skal opptre, sier Hansen.

Han understreker at det er NRK, og ikke politiet, som får bekreftelsen fra Springsteens management dersom han skal stå på scenen 22. juli.

- Vi vet ikke når det eventuelt skjer noe, og er forberedt på å få en bekreftelse så sent som søndag, sier han.

Hentet fra:  dagbladet.no
Alv Dahl